De syv øyene i Østhavet

Babilani

Øyriket Babilani ligger som den midterste og største av syv øyer i Østhavet. De syv har tradisjonelt organisert seg i en løs føderasjon, med fyrsten av Babilani som et symbolsk overhode. Men mest har nok hver øy styrt seg selv slik øyboerne har funnet det best.

Ikitaki

Ikitaki er den nærmeste nabo til Babilani, en liten øy hvor folk flest lever av fiske. Her ligger murhusene tett i tett helt ned til vannet. For å komme til Ikitaki seiler man tre dager mot vest og fire dager mot sør.

Narheni

Narheni er kjent for de ypperste seilerne i Østhavet. Folket der lever ikke av handel, men av å frakte varer for handelsmenn fra andre øyer. Hele østsiden av Narheni er dekket av lange, smale kaianlegg som står på påler langt ut i vannet. Fra Babilani ligger øya fem dagers seilas mot vest og tolv dagers seilas mot nord.

Tvillingøyene

Åtte dagers seiling mot øst og femten dagers seilling mot sør ligger tvillingøyene Harvadon og Erpa. De to øyene forbindes av en smal landtunge ved lavvann, og da kan innbyggerne gå tørrskodd fra den ene øya til den andre. De deler hovedstad, med en halv by på hver side av sundet. Tvillingøyene er de rikeste øyene (nest etter Babilani) i Østhavet.

Noronai, Vindenes Rike

Noronai ligger lengst vest av de syv øyene, og vinden står nesten alltid rett inn fra vest. Var det ikke for den høye klippen som skjermer dem mot vestavinden, kunne det ikke bo folk her. Furuskoger dekker den halvdelen av øya som ligger i le for vestavinden. Øyboerne snekrer hus av tømmer oppi trærne, slik at de hører vindens sus rundt seg hele tiden. Av treverket bygger de flyvemaskiner som de løfter opp på fjellet og kaster seg ut i vinden med. For å komme til Noronai seiler man syv dager mot sør og 24 dager mot vest fra Babilani.

Purpurøya

Purpur kalles den praktfulle, rødfiolette fargen som utvinnes av sjøsneglene i havet utenfor Paberia. Bare paberianerne kjenner purpurens hemmeligheter. De selger verken fargen eller hemmelighetene til utenforstående. Hvis noen ønsker å få farget sitt tøy, må de utruste et skip som kan krysse Svarthavet for å komme til den lille klippeøya. Der mottar paberianerne tøyet og farger det selv.

Folket fra Purpurøya omgir sitt fag med hemmeligheter, men noe er likevel kjent for de utenforstående. Det er blitt sagt, at folket der presser en gul saft ut av et stort antall sjøsnegler. Denne saften skiller ut en rød farge når den settes i sterkt sollys.

Purpurøya er den minste og den mest avsidesliggende av de syv øyene, mest en liten forblåst klippe i havet. Fra Babilani seiler man tolv dager not øst og 35 dager mot nord. Men det er sjelden noen skipper våger å krysse Svarthavet. Det er en av grunnene til at tøyet er så kostelig. Purpurøya blir stort sett bare besøkt når skriverne i Babilani trenger purpur.

Den åttende øy

Sjøfolk vet å fortelle at det finnes en åttende øy i Østhavet. Den består av skip som driver sammenbundet rundt på havet. Menneskene her lever et helt helt liv uten noensinne å sette en fot på land. De er evige vandrere som følger strømmer og tidevann etter havets vilje. Sjelden blir de sett, og sjelden gir de seg til kjenne. Deres tungemål er ikke lett å forstå. Selv mener de at de har seilt i Østhavet før noen andre mennesker slo seg ned på de syv øyene.

Om Babilani og de syv øyene i Østhavet

Alternativer

Ikitaki, nærmeste nabo til Babilani.

Purpurøya, den mest utilgjengelige av de syv øyene.

Klikk på bildet for å laste ned et høyoppløselig kart over de syv øyene (PDF).