Om de vesener som finnes i øyriket Babilani

Gufoen

Gufoen er egentlig en innretning som holder til i tårnet i Babilani. Men skriveren Logaritmo sendte Gufoen etter Hau og Luluna da de dro for å finne Luluna sin hjemby. Gufoen er egentlig håpløst ute av sitt rette element utenfor bymurene. Den er redd og skvetter bare den ser sin egen skygge. Men den lille krabaten gir ikke opp for det. Trøstig følger den etter Hau og Luluna på deres vei nordover.

Glongglunger

I ørkenen ved foten av Tåkefjellene vandrer store, tunge veltedyr rundt. Noen av dem er temmet og brukes til å frakte malm fra gruvene og sør til Babilani.

Navnet veltedyr har de fått på grunn av den typiske gangen. Det virker som om de hele tiden velter fremover. Men en Glongglung er usedvanlig stø på foten, og kan dra et vogntog gjennom svært kupert landskap. Det sies at hjertet deres er en solkrystall, og at de bare trenger litt lys om dagen for å holde seg gående.

Glumgluffer

I gamlebyen i Babilani finnes et utall av små Glumgluffer. Noen er mangekantet, men de fleste er runde som kumlokk. Glumgluffene er halvtamme og frykter ikke mennesker. På slettene like nord for Babilani kryr det av dem.

Det heter seg i en gammel babilansk legende, at i en tid med stor nød, skal glumgluffene peke ut den nye fyrsten. Det sies også at det bringer ulykke å skade en glumgluff, så det er noe man sjelden ser i Babilani. Og det er jo heller ikke lett å trenge gjennom det tykke skallet på de små krabatene.

Men det er slik med Glumgluffene, at ingen har sett en død glumgluff. Selv om de legger seg til å sove svært lenge, i opptil flere år kan de ligge i dvale.

Knokkeldyr

Ingen vet helt hvor knokkeldyrene kommer fra. De blir aldri sett på dagtid. Men hvis en stakkars sjel har forvillet seg alene opp i Tåkefjellet, kommer de luskende gjennom underskogen. Knokkeldyrene har ikke øyne, men kan lukte et bytte på lang avstand. Og de jager alltid i flokk.

Om Babilani og de syv øyene i Østhavet

Alternativer

Gufoen er liten og redd, men den gir aldri opp.

Glongglungene brukes til trekkdyr i Babilani.

Glumgluffene yrer som duer i Gamlebyen.

I Tåkefjellene jager Knokkeldyrene i flokk. De har ikke øyne, men kan lukte et bytte på lang avstand.