Øyriket Babilani

Svarthavet

Tanerian - eller Svarthavet- kaller sjøfolkene farvannet nord for Babilani. Fiskere kan kaste snøret uti og aldri råke annet enn drivende floker av tang og sjøgress, steinbunn når man i hvert fall aldri ned til.

Fiskene har store, knoklete kjever, øyne som glasstallerkener, og brusk i stedet for bein rundt om i kroppen. Det blir sagt at det følger ulykke med alt man drar opp her ute.

Om natten gnistrer morilden i kjølvannet, og manetene klumper seg til store, fargesprakende flak, nesten så man kan gå tørrskodd langsmed skipene. Da lokker og lover havet om vakre verdener i dypet.

Nei, fiskerfolkene på øyene rundt Babilani har lært seg å frykte Svarthavet. Hender det at skip blir tatt av strøm eller uvær, kjenner mannskapet seg ikke trygg før de ser lyset fra fyrtårnet Den hvite Stjerne utenfor hovedstaden Babilani.

Havnebyen Kheretai

Det første møtet med øyriket er havnebyen Kheretai. Her legger skipene til land, og her finnes varer fra alle verdenshjørner, gamle steintrapper med håndtak av smijern, en evig lukt av gammel tang, tjærebredde påler og fersk sjømat. Måker skriker, handelsmenn krangler og sjauere synger taktfast under arbeidet.

Kheretai er så stor at den kan regnes som en egen by, med fyrtårnet Den Hvite Stjerne som sitt mektigste byggverk. Her er det så trangt at sjøfolkene legger ned mastene og heiser skipene opp i pakkhusene for å losse dem.

Hovedstaden Babilani

Innenfor havnebyen ligger hovedstaden Babilani med et enormt spiralformet tårn. Her stanser de fleste turister, men innenfor hovedstaden finnes både sletter og fjell, ørkener og oaser.

Wadi Natrun

Før fosset en bred flod ned fra Tåkefjellene langt inne i landet. Slettene nord for hovedstaden var grønne, og kornmarkene strakte seg så langt øyet rakk. Etter at elven skrumpet inn, kalte folk dette området for Wadi Natrun, Saltslettene. Nå er de fleste gårdene fraflyttet, og ørkenen spiser litt mer av jordsmonnet for hvert år som går.

Gruvene ved Tåkefjellet

Ved foten av Tåkefjellet ligger grunnlaget for Babilanis rikdom. Fra gammelt av har babilanerne utvunnet sølv i gruvene her. Etter flere hundre år trodde man gruvene begynte å bli tomme. Men i dypet fant arbeiderne Pelukra, krystaller som absorberer sollys om dagen og skinner i flere timer etter solnedgang.

En solkrystall kan vare i flere år før den mister sin kraft. Pelukra er den viktigste handelsvaren i Babilani, noe man lett forstår hvis man står opp tidlig og ser alle husfedrene henge solkrystaller ut gjennom vinduet for å fange dagslyset.

Vindenes hule

Følger man elven oppover i Tåkefjellene, kommer man til en dal hvor elven har gravd dype grotter i klippene. Når vinden blåser ned gjennom dalen, og elven vasker smeltevann gjennom hulene, strømmer naturens musikk som orgeltoner utover Tåkefjellet.

Djonerai, steinkjempenes fjell

Steinkjempene er en egen rase som holder til i fjellene i nord. De er dobbelt så høye som mennesker, og tre ganger så brede. Steinkjemper kaller folk dem, ikke fordi de er laget av stein, men fordi ingen andre kan reise slike mektige byggverk. Djonerai heter landet deres.

Landsbyen i Måneskinnet

Mesteparten av kystlinjen i øyriket er overgrodd og ubeboelig for mennesker. Men helt nord i Babilani ligger fiskerlandsbyen Alkamar. Står man på en fjelltopp og ser ned på landsbyen, ser man at landsbyen ligger i bunnen av en fjord formet som en månesigd. Fra gammelt av er det sagt, at hvis noe kommer fra havet, kommer det først til Landsbyen i Måneskinnet.

Om Babilani og de syv øyene i Østhavet

Alternativer

Klassisk Babilansk fiskebåt.

Klikk på bildet for å laste ned et høyoppløselig kart over øyriket.