Om hovedstaden Babilani

Øyriket heter Babilani, og hovedstaden heter Babilani. Hit kommer reisende fra hele Østhavet, noen for å handle, andre for å arbeide, men de fleste for å se den eldste og vakreste byen i Østhavet.

Innenfor havnebyen Kheretai ligger Babilani bak noen eldgamle bymurer. Byen er så gammel og sammenvokst at den virker som én eneste bygning. Over hustakene ruver et spiralformet tårn, biblioteket i Babilani. Syv avsatser over jorden og syv avsatser under jorden strekker det seg.

Ved inngangen til biblioteket står en diger leirkrukke. Under krukken ligger en kasse med sorte og hvite perler. Hver gang et barn blir født i Babilani, drar slektningene til biblioteket og legger en perle i krukken.

På slutten av året tømmer skriverne alle perlene i en stor striesekk. Sekken blir merket med årstall og stuet bort i et av de mange kammerne i biblioteket. Så kan neste år begynne.

Det er visst ingen som riktig husker hvorfor man gjør dette. Men slik har det alltid vært, og slik skal det alltid være i Babilani.

Gjerrigknarker og handelsmenn

Babilanerne har ord på seg for å være gjerrige og nådeløse i handel. Lite gleder dem mer enn å lure turister til å kjøpe ødelagte klokkespill eller smykker av farget glass.

De reparerer heller gamle ting enn å kjøpe nytt. Det sies om Babilanere, at hvis de knuser en krukke slik at det er umulig å lime den, så sparer de på delene. Kanskje de en gang knuser en annen krukke, og da kan de kombinerte skårene limes sammen til én hel krukke. I Babilani går ingen ting til spille.

Babilanerne er ikke spesielt godt likt på de andre øyene. Vel kan tilreisende turister måpe i beundring over de hengende hagene, det enorme spiraltårnet eller fyrtårnet "Den Hvite Stjerne" ytterst i fjorden, men de vokter seg nøye for å si det høyt:

"Babilanerne nå til dags er bare en gjeng udugelige gjerrigknarker som heller vil lure ærlige reisende enn å gjøre en dags arbeid selv. Nei, Babilanis storhetstid er for lengst over."

Og sant er det jo, at i Babilani er ingen store bygg reist og ingen nye maskiner konstruert på flere hundre år.

Beliggenhet

Babilani by ligger i en lagune innerst i en stor fjord, hvor en elv renner ned fra Tåkefjellene og ut i havet. I dette deltaet hviler Babilani på seks små øyer og et utall mudderbanker.

Her finnes frodige bakgårder, overbygde smug, broer og kanaler. Mange steder står husene så tett at kanalene er eneste adkomstvei. For mange år siden bygget steinkjempene et sinnrikt system av kanaler, fontener, sluser og vannheiser som ble drevet av enorme skovlhjul

Det er fire porter i bymurene rundt Babilani. Utenfor nordporten strekker ørkenen seg ut. Ved vestporten slår handelsmenn opp teltboder på markedsplassen. Utenfor sørporten losser seilskip varer fra hele Østhavet. Utenfor østporten ligger Dragesletta, og hvor dragen Norka vokter.

Den delen av Babilani som ligger innenfor bymuren, kalles Gamlebyen av de som er født der. Gamlebyen er igjen delt i to, med Østbyen som den fattigste (men kanskje stolteste) bydelen, og Vestbyen som den rikeste bydelen.

Folketall

Det er nesten femti tusen innbyggere i Babilani by (ikke medregnet femten hundre tilreisende til enhver tid). Det blir født omlag tre tusen barn i året. Både jenter og gutter går på skole - og det undervises i grammatikk, logikk og matematikk. Alle kan lese, skrive og regne, men det er mest barna i de rikeste familiene som får en høyere utdannelse. Det hender at rikfolk fra de andre øyene i Østhavet sender ungene sine til Babilani for å gå på skole der - siden Babilani er det øyriket hvor man er mest opptatt av kunnskap.

Det er flere små landsbyer på åsene rundt Babilani, hvor det drives gårdsbruk - og disse er tatt med i tallene over. Foruten mennesker finnes det også Nardaker (fastboende) og steinkjemper (tilreisende) i Babilani. Disse er ikke tatt med i tallene over.

Nardakene er små alveaktige skikkelsene som bor i biblioteket i Babilani. De kan bli mange hundre år gamle og strekker seg bare et par trappetrinn i høyden. Deres sosiale orden er bygget rundt tall. Nardakene er egentlig ikke videre interessert i mennesker, og de regner seg for Babilanis ekte innbyggere. Der steinkjempene er mestere i å bygge store ting, er Nardakene mestere i å bygge små ting. De har laget alt av klokker, urverk, spilledåser og låser i Babilani.

En sjelden gang ser man også steinkjemper fra Djonerai i bybildet. De trekker til havnebyen, hvor de arbeider som sjauere. Steinkjempene er enorme av vekst, med overarmer og lår som tømmerstokker, men de fleste er like godlynte som de er sterke. De siste årene har det blitt færre og færre av dem å se i Babilani.

Handel og veverier

Hovednæringen i Babilani er handel. Som den største av øyene i Østhavet er Babilani et knutepunkt for frakt og handel. Solkrystaller fra gruvene i Tåkefjellet den mest ettertraktede varen.

Etter handel kommer produksjon av stoffer og tepper. I selve Babilani er det et system av akvedukter og skovlhjul som tradisjonelt har drevet store spinnerier og veverier. Men etter at tørken kom, er det ikke lenger nok vann til å drive skovlhjulene. Det er en av grunnene til de dårlige tidene på øyriket.

For øyeblikket er det omlag fem hundre skrivere i Babilani. Etter at fyrsten forsvant har et råd av skrivere styrt i øyriket. De kjennes lett igjen på fargen, siden alle skriverne, både kvinner og menn, bærer et plagg av purpur. Det kan være et skjerf, en kappe eller et enkelt bånd, men det er bare skriverne som har lov til å bære purpur.

I Babilani er det tyve sykestuer med plass til rundt regnet tusen pasienter. Det er femti pengevekslere og utlånere i byen, førti leger og hundre bakere. Ellers er det et utall skinnmakere, skreddere, snekkere, murere, blikkenslagere, handelsmenn og andre yrker som trengs for at livet skal gå sin gang, slik det alltid har gjort og alltid skal gjøre.

Om Babilani og de syv øyene i Østhavet

Alternativer

Når et jentebarn blir født, legges en sort perle i krukken. Når et guttebarn blir født, legges en hvit perle i krukken.