Universet som et urverk
Tyngdekraft, kollisjon og friksjon i sakte kino.
Isaac Newton (1643-1727) gjorde mer enn noen andre matematikken til et verktøy som kunne bøye naturen under menneskets vilje. Hans største bragd var ikke å oppdage nye formler, selv om det var han som 'oppdaget' tyngdekraften. Hans største bragd var å formulere et matematisk språk som gjorde at andre kunne forstå det han så for sitt indre øye.
Newton gjorde kaotisk bevegelse til ren geometri. Etter ham så vitenskapsmenn for seg hele universet som et stort urverk, drevet frem av noen få enkle lover. Alt fra planetenes baner gjennom verdensrommet, til en regndråpe som faller om morgenen, man så for seg at alt kunne beregnes med fullstendig nøyaktighet.
I disse modellene kan man se hvordan geometriske figurer interagerer med hverandre etter Newtons lover. Tiden er justert slik at vi skal kunne oppfatte det som skjer. Det er tre sett med kontroller: Klikk på de midterste knappene for å legge til nye figurer. Klikk til venstre for å velge omkrets på brettet. Klikk på knappene til høyre for starte / stoppe simuleringen.
Modellen for tyngdekraft er 'idealisert'. Det betyr at modellen ikke tar hensyn til noen former for friksjon. (I virkeligheten vil jo ting som spretter i gulvet falle til ro etter en stund.) I modellen hvor det er inkludert friksjon, vil figurene falle til ro etter hvert. Da må man trykke på 'play-knappen' (trekanten til høyre) for a sette fart i figurene. (I disse simuleringene er det er mange beregninger for hvert bilde som tegnes. De egner seg derfor ikke videre til datamaskiner som går langsomt.)