Når planter vokser, så følger de gjerne et enkelt prinsipp som gjentas om og om igjen. Når vi mennesker vokser, så vokser vi litt over alt, litt større mage, bredere skuldre, litt mer hår her og der. Men i grunnen endrer vi oss ikke dramatisk fra formen til et lite spedbarn. Vi har hele tiden ett hode, to bein og to armer.
Men planter endrer seg hele tiden. De får nye greiner, nye blader, nye blomster. Hvis vi vil bruke matematikk til å beskrive denne prosessen, kan vi forenkle plantens vekst til en todelt modell som vi kan kalle 'vekst fra et senter':
Når planten sender grener og blader i forskjellige retninger, så prøver den å gi hvert blad både nok plass og tilgang til sollys og regn. Det viser seg at det finnes en bestemt vinkel som er spesielt godt egnet til å fordele plass og sollys likt mellom alle bladene.
Når vi mennesker bygger hus og møbler og andre ting, tenker vi gjerne i firkanter og rette vinkler. Men våre rette vinkler passer dårlig for en plante. Hvis en plante skulle vokse ved å rotere hvert blad 90 grader til siden for det forrige, ville de nye bladene etter hvert legger seg rett over hverandre og 'stjele' sollys fra de under. En vinkel på 222.5 vil plassere bladene optimalt for å dele sollys og regn. Dette kalles den gylne vinkel.